Når bloggen får mig til at gøre ting
Jeg er lige kommet ind til Københavns Hovedbanegård efter min lille smuttur til Odense. En smuttur med bøf på Hereford Beefstow klokken 22.30 i går aftes (tak til den fleksible medarbejder) efter Jons forestilling, med masser af grin og hygge, og med Game Of Thrones på iPad og morgenmad på sengen i morges. Klokken 9.30 blev Jon hentet af produktionsholdet på den TV-serie, han er i gang med at indspille, og jeg gik i bad og dimsede op til stationen.
Jeg har hjertet og maven fuld af små sommerfugle efter en ekspres-date med ham, jeg elsker, og selvom det kun var sammenlagt 12 timer, kan sådan en lille snigpause uden børn altså noget.
Så jeg var i et kosteligt humør, da jeg rullede ind på hovedbanen. Jeg rejste mig op fra mit sæde simultant med en anden lidt fra mig, hvis ansigt føltes bekendt. Og så gik det op fra mig, at det var en fyr, jeg havde set i ‘Sporløs’ på DR1. Fyren, som hed Kevin, hed dengang, han var med i programmet, Marianne, men han har siden gennemgået en kønsskifteoperation. Og han var simpelthen så sympatisk i det program. Ærkejysk, venlig og med et lumsk smil, der engang imellem blev luftet, når den anspændte situation, jeg forestiller mig, at det tit kan være, når man sådan leder efter sit biologiske ophav med fuld TV-dækning, lettede.
Jeg fik lyst til at sige det til ham. At jeg havde set ham i programmet og synes, han virkede som et dejligt menneske. For hvorfor ikke. Men jeg tog mig i det, fordi jeg tænkte, det måske ville være invaderende, og jeg ville virke fangirl-agtigt.
Men dernæst kom jeg til at tænke på de gange, jeg selv bliver stoppet på gaden af jer, der læser med her på domænet. Jeg er heldigvis endnu kun blevet passet op af folk, der ville mig det godt, og den bliver fandme aldrig gammel. Jeg bliver præcis lige glad hver eneste gang. Måske findes der ikke noget mere hverdags-generøst end at stoppe en fremmed og lade dem gå videre ud i verden et kompliment rigere.
Så jeg indhentede Kevin, lagde min hånd på hans skulder, fortalte hvorfra jeg genkendte ham og sagde, at jeg synes, han virker som sådan et fantastisk dejligt menneske. Han kvitterede med et af de dér smil, vi fik os en lille snak om programmet, og så skiltes vi ved rulletrappen, da vi skulle hver sin vej. Og jeg tænkte på jer, der har stoppet mig gennem tiden, som tit siger undskyld for, at I forstyrrer.
Man forstyrrer aldrig, når det, man vil, er at sige noget pænt til et andet menneske. Gratis og uden bagtanke. (Med mindre det menneske sover, er på toilettet eller på anden måde indisponeret, forstås. At nogen eksempelcus bryder skydedøren op til DBS-toilettet, mens man sidder og lader vandet, er nok ej at foretrække, trods alt…).
Så mega-tak fordi, I har lært mig det! ❤️
Hvornår har I sidst komplimenteret en fremmed? Eller fået ros af nogen, I ikke kendte? Del gerne de gode historier herunder! Verden bliver sgu da bedre af den slags! 😄
17 kommentarer
Jeg så for nogle uger siden en fremmed pige i kantinen. Hun var så smuk. Hun var muslim og havde sat sin hijab på den smukkeste måde, jeg har set. Og det sagde jeg til hende. Og hun blev overrasket men også bare virkelig glad.
Ååå, man blir så glad av komplimenter😃På mitt arbeide har vi titt nye vikarer som skal læres opp. Her om dagen kom en av de nye, søte jentene til meg, og sa at en annen vikar hadde hatt en strålende opplæring med meg, og de to jenter hadde syntes at jeg var den “beste” de kunne jobbe med! Armene opp, jeg elsker det, og jeg elsker unge glade mennesker, og sånn godhet smitter, så alle mine pasienter får en ekstra klem når mitt humør er i 100😍
Jeg roste min postmands briller. Jeg havde tænkt på at sige, at jeg synes, de var fede, da han kom med en pakke til mig, men tænkte, det ville være mærkeligt og pinligt – og det ærgrede mig bagefter, for det er da kun dejligt at få et kompliment! Da han så kom dagen efter med en ny pakke til mig, fik jeg muligheden og komplimenterede brillerne, hvilket han blev glad for og stak mig et stort smil og en lille sludder.
Jeg får tit komplimenter pga mit hår. Både af mænd og kvinder, i dk og udlandet, og alle steder. I lufthavnen, på gaden, butikker osv. Og ja mit hår er kort og naturligt gråt(jeg er 45, og sprang helt ud som gråhåret for 4 år siden).
Hov kom til at trykke på send 🙈
Jeg bliver så glad hver gang, og flere spørger også om hvordan jeg “tør” være kort og grå. Men det passer godt til mig som den person jeg er. Jeg giver også gerne komplimenter til fremmede, og folk lyser bare helt op. Der skal nogen gange så lidt til at glæde et andet menneske 👍🏽
Mit seneste kompliment fra en komplet fremmede var en dag i metroen.. Der var sket et eller andet, der gjorde at min sidemakker og jeg faldt i snak – inden jeg gik spurgte hun om min parfume, ‘for jeg duftede simpelthen så dejligt’ – Det gjorde altså bare lige min dag 1.000.000 gange bedre og tænk at der ikke skal mere til 😃
Jeg har haft det ret svært den sidste uges tid (kærestesorger – you all know it…) Og det er som om, folk udefra kan fornemme det. Det er små ting… Folk, der giver mig en “forlomme” i bilkøen, en fremmed mand på job der kalder mig “et godt menneske”, mænd og kvinder, der helt umotiveret smiler stort til mig, p-vagter der går forbi min ulovligt parkerede bil, og bare giver mig et smil. Jeg kunne blive ved… Jeg glæder mig til den dag, jeg har overskud til at gengælde.
Til en udendørs koncert havde jeg et stykke tid haft kig på en mand et par meter længere fremme. Han så sød ud og bare dét, så jeg gik hen og prikkede ham på skulderen og sagde, at jeg syntes, han så sød ud. Han blev tydeligt glad og sagde tak, og jeg vendte tilbage til min egen plet på græsset.
Han mindede om Richard Østerballe fra Givskud Zoo …
Jeg betalte for 2 fremmede på en restaurant den anden dag. Havde hørt at datteren syntes at det var for mange penge at bruge på mad, men moren sagde at nu skulle hun fejres med maner.
Jeg fortalte dem det ikke, så håber de er blevet glade for gestussen da de ville betale😊
Kom til Køge MM – her er god karma😉
Shiiit, hvor er du god! Der venter eddermame noget godt til dig fra karmakontoen 👌🏻😊
Ok, den gestus gør mig glad helt ned i maven. Jeg har selv prøvet at være hende datteren, hvis far ikke havde mange penge, men stadig gerne ville fejre sine børn. Shit, man. Du aner ikke, hvor meget det har betydet for dem <3
KÆFT, hvor er det dog fuldkommen fantastisk gjort! <3 Måske især fordi, du ikke fortalte dem det. Det er sgu en meget, meget ren, fin og uselvisk gerning. Good for you! Og dem! 🙂 <3
kæft hvor var det fint gjort! må karma ramme dig den anden vej 🙂
Mit sidste kompliment gik til min mormors veninde der havde iført sig det fineste matchende sæt tøj da vi sidste weekend fejrede min mormors 80-års fødselsdag.
Hun blev super glad for komplimentet og kvittede med at rose den kage jeg havde bagt og medbragt til festen 🙂
I sidste uge- i fakta! Jeg stod i køen bag en mand på min egen alder ( PÆN MAND) og han duftede helt vidunderligt . Han var ved at pakke varer i sin pose , da jeg var færdig med at betale ig jeg blev bare nødt til at sige til ham:” ved du hvad, du dufter simpelthen så fantastisk dejligt, hav en god dag” og det smil han sendte mig mens han helt forbavset mumlede taaak, gjorde bestemt også min dag bedre….
Nu fortryder jeg bare, at jeg ikke spurgte hvilken lækker aftershave det var, han havde på .
Jeg er højgravid – og det kommer åbenbart hele verden ved – får dagligt komplimenter fra fremmede for tiden😊
I går aftes gik en mand forbi mig og snakkede i telefon, da han var næsten udenfor mig sagde han “er der om lidt, er lige gået forbi hende den smukke pige.” Imens han sendte mig et stort smil og blinkede til mig. Det reddede min aften!